...å få lufte ut litt tanker om morgendagen og livet mitt...
I morgen skal jeg til sykehuset i Elverum ....
igjen...
(bilde fra google)
Det er disse sammenvoksningene i magen/underlivet
de skal utrede og se om de kan få gjort noe med for meg.
Nå har jeg gått i over ett år med magesmerter, og det tar masse energi fra meg....
På et vis ønsker jeg at de kan gjøre noe,
men på et annet vis er jeg usikker hvor mye jeg tørr å la dem gjøre.
Igår, 3.mars var det et år siden jeg våknet opp igjen etter galleoperasjonen
som de utførte 18.febr
på Hamar Sykehus på meg.
Jeg var tilkoblet respirator og masse annet livsnødvendig utstyr.
De fortalte meg at jeg hadde ligget i kunstig koma i 10 døgn pga et par alvorlige komplikasjoner.
Det tok enda noen døgn før jeg fikk igjen taleevnen, og at respiratoren kunne fjernes.
Før de la meg i respirator hadde jeg kun 10% lungekapasitet
og CRP'n var på over 500...
Det var hakket før det gikk helt galt....
Ikke stort jeg husker fra den tiden på intensiven, og de følgende måneder etter det
pga sterke smertestillende i kroppen,
men hele situasjonen sitter prentet i kroppen og det går ikke en dag uten at jeg tenker på det....
Merket i halsgropa er der...
og magen har fått enda noen stygge arr etter at det gikk infeksjon i sårene...
Dette følger meg resten av livet.
Psyken min har vel det største arret...men jeg prøver å være positiv og gjøre det beste ut av situasjonen,
for jeg vet jeg fikk livet i gave på nytt - og er takknemlig for alt de gjorde for meg der og da, når jeg trengte det som mest!
Men livskvaliteten etterpå har ikke vært så mye å skryte av egentlig...
*
Derfor er jeg veldig spent på morgendagen, hva som skjer og ikke skjer....
Hva de kan gjøre, og hva de ikke kan gjøre...
Min kjære har fått fri fra jobben og skal være med i morgen, heldigvis.
Håper jeg sovner fort i kveld.
Jeg gruer meg...
Det gjorde litt godt å få skrive ned det.
Natta fra ei som trenger en varm og god klem
Lykke til, håper det går bra for deg! Dramatisk det du har opplevd, ikke rart at det setter spor. Klem fra meg.
SvarSlettVettu hva? EG vet AKKURAT hvordan du har det! Utrolig nok! EG fjernet galleblæra i 23.feb 2001, skulle gjøre det laproskopisk men alt gikk galt og de åpnet hele magen! Våknet opp på intensiven eg og, og det var jammen på håret gitt!
SvarSlettI starten var eg også plaget med mye sammevoksninger, noe som gir veldige smerter. Dette kunne fikses, men det er alltid fare for nye sammenvoksninger, men det kan bli noe bedre.
Dette er nå 11 år siden og eg er nå 100%ufør og 40% medisink invalid(Ble de i 04).....pga ei GALLEBLÆRE liksom! Hadde en stor operasjon i 2005 og for å gjøre det hele noe mer levelig....
Håper du har fått støtte hos Norsk Pasientskade erstattning?? EG fikk medhold i løpet av et år og det ble rettsak. Man kan ALDRI få betalt for helsa si, men man må stå på sitt!
Ønsker deg av hele mitt hjerte masse lykke til i morgen. Skal virkelig tenke på deg og krysse pinnene!
Hvis det er noe du lurer på må du for all del bare spør, bare glad om eg kan dele erfaringen ;)
En skikkelig Go`klem fra Vibbedille,
slenger med en til eg, du trenger 2 STORE tror eg ;))