Noe forandrer seg aldri...

I morgen er det 17.mai!

Selv om jeg merker at den dagen ikke er helt det samme etter at ungene er blitt voksne....

så må jeg opp til kl 08 da "bil-barnetoget" kommer kjørende forbi og tuter masse og vinker 

med de norske flaggene! 

Da får jeg en helt spesiell følelse... 

Og jeg vet at alle ungene her setter pris på det også, for ikke å nevne is og brus i lokalet etterpå!!

Det har vært en tradisjon siden jeg var lita jenta her i grenda hvor jeg bor igjen nå.

Huset er vasket og pyntet, og det er her mitt poeng kommer inn idag.

Mamma hadde alltid løv med sløyfer på til 17.mai. Det er gode gamle minner...

Og den tradisjonen har jeg holdt ved like - noe forandrer seg aldri!

Noen år har jeg hele bjørker ved inngangspartiet med sløyfer i,

og noen år, som i år, når det nesten ikke er løv, bare kvister i et gammelt melkespann...

For meg er det slik det skal være :)

*

Stuebordet er pyntet til nasjonaldagen også :)

Med rødt, hvitt og blått

Og hekleduken jeg fikk av farmor for mange, mange år siden pynter flott opp...

*

I stua henger bilde av Hjertegullet som ble tatt for et år siden, 

hvor hun har på seg bunaden som jeg strikket til henne, etter fargevalg av mamma'n hennes!

(Bunaden henger nå på vent - på neste barnebarn-jente som kan bruke den ;))

Ønsker alle en flott feiring på nasjonaldagen vår i morgen!

Hipp - hipp - HURRA!!

Klem fra