Nå skal du få historien om min datter Ellen´s dåpskjole.
Det blir litt å lese, for historien er spesiell og med litt tillegg i ettertid
blir den litt lengre...
Vil du bare se bildene så vær så go' <3
Vil du ta deg noen minutter å lese,
så gleder det mitt hjerte <3
*
Det hele startet tilbake i 1990....
28.mai dør min kjære mamma, etter lang tids sykdom.... 49 år gammel bare....
Hun elsket håndarbeid!
<3 Hun var et unikum <3
Denne våren i 1990, hadde hun startet på en dåpskjole som skulle loddes ut
på Engerdalsdagene, som alltid arrangeres første helga i august.
Når mamma døde så var ikke dåpskjolen helt ferdig....
Den var allerede oppført i loddbøker som det var kjøpt lodd på,
så pappa spurte meg om jeg kunne være så snill å gjøre den ferdig,
slik at han kunne levere den til Revmatikerforeningens utlodning,
slik som meninga var da mamma startet på den....
(Mamma fikk leddgikt som ettersykdom av røde hunder når hun var 14 år,
og Engerdal Revmatiker var hennes "fjerde barn"...)
<3
Og selvsagt ville jeg gjøre det
<3
Jeg var 24 år og gikk gravid, med termin i oktober.
Jeg gjorde kjolen ferdig og klar til utlodning.
En eller annen sydde nok innerkjolen,
for det har jeg ikke noe minne om at jeg gjorde...
(har aldri vært noen symaskin-entusiast....)
...men jeg husker også svært lite fra den tiden rundt mammas død....
Fortvilet som jeg var...
Men tilbake til historien igjen:
Den vakre dåpskjolen ble vunnet av ei annen dame som også var medlem i revmatikerforeningen her i Engerdal.
Hun kjente til hele historien om den, ...
At mamma hadde begynt
og
at jeg hadde fullført den slik at den kunne loddes ut.
Den søte og gode dama kom bort til meg der jeg stod med pappa og fulgte med på trekningen...
"Jeg vant denne"- sa hun, med tårer i øynene....
"Og jeg vil nå at babyen du bærer på skal få den"....
<3
Da var det jeg som fikk tårer i øynene, og pappa med...
Der stod vi alle tre og holdt om hverandre og gråt...
Det var et sterkt øyeblikk i mitt liv <3
Min mamma het Ellen...
Og når min datter kom til verden var jeg ikke noe i tvil
hva hun skulle hete....
<3 ELLEN <3
Så derfor har Ellen sin egen dåpskjole!
Og det er SÅ kos at hun nå,
når hun har fått egne unger
bruker dåpskjolen
som hun er
så stolt
over
å
eie!
<3
Ellen fikk aldri møte sin "mommo"
men i dåpskjolen har hun med seg
en del av sin "mommo" så lenge
hun lever
<3
Her skal du få se noen bilder som jeg har tatt idag
av dåpskjolen som du nå har lest historien om...
Vasket og nystrøket!
Nye flotte lyseblå bånd er innkjøpt til den store dagen!
Bak er kjolen helt åpen, og knytes med bånd.
Det er superbra, for skjønne lilleSTORE Adrian
passer ikke innerkjolen som hører til -
men vi har fått "spesialsydd" en til han .... :D
Når Leah (storesøster) ble døpt for 4 år siden,
heklet jeg dåpslue, for det var ikke med i oppskriften til dåpskjolen i sin tid.
Men DEN lua var også for liten til Adrian,
så jeg har nå heklet en lue til han!
En mye større en ;)
Og jeg har funnet ut at når de konfirmeres
skal de få dåpsluene sine,
som en ekstra
liten gave
-
jeg synes i alle fall selv
at den tanken er
litt søt og god ;)
<3
Så får vi se hvor mange dåpsluer jeg skal hekle fremover,
for har jeg skjønt de lykkelige foreldrene
rett så kommer det flere småttinger
etter hvert om noen år
<3
Jeg er så heldig at jeg skal få bære skjønne Adrian til dåpen...
Det lovet Ellen meg 4 år tilbake,
for den helga Leah ble døpt
hadde jeg hatt galleopersjon på fredag,
og ble fryktelig syk etterpå.
(Under galleopersjon snittet de borti tynntarmen min, sydde igjen, men stinget løsnet og ble borte, så dermed fikk jeg bukhulebetennelse og kjemisk lungebetennelse siden jeg kastet opp når de reopererte meg søndag kveld, uten at de fikk det med seg .... Jeg var styggsyk - men husker ingen ting selv.... )
Derfor fikk jeg ikke vært med på Leah`s dåpsdag....
Og det er fryktelig sårt for meg....
To døgn etterpå ble jeg lagt i koma og respirator...
Slik lå jeg i 12 døgn...
Når jeg våknet og etterhvert kom til meg selv
sa Ellen at nestemann som kom skulle jeg garantert få bære til dåpen <3
Så kjære leser av Bloggen min...
Som du skjønner kommer søndag 15.februar til å bli en stor dag for
MOMMO
Det at foreldrene har ventet såpass lenge,
har sin årsak i at min pappa hadde fylt 75 år samme dato,
hvis han hadde levd....
han døde 58 år gammel, i 1998.
Da blir datoen igjen spesiell for oss i familien
- en liten heder både til liten og stor -
og spesiellt min kjære pappa!
<3
Jeg gleder meg stort!
Dagen blir garantert "tøff" for meg,
det er jeg fullstendig klar over,
men med nordlandsblod i årene sier jeg bare:
"Æ ska stå han a"
<3
Torsdag reiser jeg ivei ned til Elverum,
Da skal Ellen, hennes "svigermor" og jeg forberede et lekkert koldtbord til alle gjestene!
Det kommer garantert bilder ifra dagen i bloggen til uka igjen!
Varm klem fra Ann Elisabeth
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)